Et Kritisk Blikk Fra Våland

Jeg har siden august jobbet i skatteetaten, nærmere bestemt Sentralskattekontoret for Utenlandssaker (SFU). Hvor jeg bruker mye tid på å arkivere selvangivelser. I løpet av disse ukene har jeg lært at folk ikke liker å med den norske skatteetaten å gjøre. Og vi får inn en del sure klager på at de må betale “for mye” og mye mer. Men blant alle de tusen selvangivelsene som har komt inn kom en inn med et koselig postkort fra polen med teksten “takk for at dere behandler selvangivelsen min” pluss et stort smilefjes. Uten noe men eller klaging. Bare ett takk.  Så  daenkte jeg at jeg bruke sjansen (selv om du garantert ikke ser dette) til å si takk for koselig kort, og at det nå henger på kontoret mitt.